Istapper og is i takrenner: årsaker og trygge tiltak

Is på taket oppstår når snø smelter, vannet renner nedover og fryser igjen på et kaldere sted. Typisk smelter snøen over oppvarmede rom eller over et loft som får varme fra etasjen under, mens takutstikket og takrennen ligger utenfor bygget og holder samme temperatur som uteluften. Der fryser smeltevannet og danner en isrygg som vokser for hver mild periode.

Sol på en mørk taktekking kan gi samme effekt på dagtid, selv på et godt isolert tak. Overgangen mellom milde dager og kalde netter, som er vanlig i Oslo-området gjennom vinteren, gir mange slike runder med smelting og frysing. Det er derfor isen ofte vokser mest i perioder med vekslende temperatur, ikke bare når det er kaldest.

Når isryggen først er etablert, kan smeltevann bli stående bak den. På tak med tekking som er laget for å lede vann nedover, men ikke for å stå under vann, kan vannet da finne veien inn under takstein, plater eller papp og videre inn i undertak og konstruksjon.

Istapper og isflak kan være tunge og løsne uten forvarsel, særlig når temperaturen stiger eller solen tar tak. Sperr av områder under takfoten der folk går, ved inngangsparti, garasjeport og parkeringsplasser. Flytt barnas lekeområde og utemøbler bort fra takkanten, og varsle naboer og besøkende om faren dersom gangveien ligger utsatt til.

Ikke klatre på et snødekket eller islagt tak, og ikke stå i stige for å hakke løs is. Arbeidstilsynets veiledning om arbeid på tak viser hvor viktig sikring mot fall er, også ved arbeid som tar kort tid. For boligeiere betyr det i praksis at is og snø på taket bør håndteres fra bakken med egnet redskap, eller av folk med riktig utstyr og opplæring.

Bruk aldri øks, spade eller hammer mot takrennen eller tekkingen. Rennen, krokene og beslagene kan bli bøyd eller sprukket, og skaden kan gi lekkasjer først når snøen smelter om våren.

En takrenne som er full av løv, barnåler og mose, holder på vann som fryser. Isen fyller da rennen, og nye mengder smeltevann renner over kanten og danner istapper. Rens rennene etter at løvet har falt, og kontroller at vannet faktisk renner fritt ned gjennom nedløpet. Dette er et av de enkleste og mest effektive tiltakene mot isproblemer.

Se etter renner som henger, har motfall eller lekker i skjøtene. Et lite heng som ikke merkes om sommeren, kan gi en isklump som vokser hele vinteren. Kontroller også at rennekrokene sitter godt og at nedløpene er festet til veggen, fordi isen gir ekstra vekt og belastning.

Nedløpet bør lede vannet bort fra grunnmuren og ut på en flate der det ikke fryser til en skøytebane i gangveien. Hvis nedløpet går rett i bakken, bør du vite hvor vannet ledes videre. Er du usikker på om rennene er riktig dimensjonert eller montert, er det en jobb for en blikkenslager eller taktekker å vurdere.

Når istapper går igjen år etter år på de samme stedene, er det ofte et tegn på at varme lekker opp i takkonstruksjonen. Typiske lekkasjepunkter er loftsluken, gjennomføringer for rør, kabler og ventilasjon, overgangen mellom vegg og tak og områder der isolasjonen er tynn, sammenpresset eller mangler. Et snødekt tak der snøen smelter flekkvis, kan gi nyttige hint.

Enova og Direktoratet for byggkvalitet trekker begge frem tak og loft som et viktig sted å starte når eldre boliger skal etterisoleres, fordi varm luft stiger. Like viktig som tykkelsen på isolasjonen er en tett dampsperre på den varme siden og god lufting på den kalde siden. Et kaldt loft skal være kaldt, slik at snøen ikke smelter fra undersiden.

Ikke tett luftespalter ved takfoten for å stoppe trekk. Luftingen fjerner fukt og bidrar til å holde taket kaldt. Etterisolering av loft og skrå tak kan gi fuktproblemer hvis den gjøres feil, så få gjerne en fagperson til å vurdere konstruksjonen og eventuelle støttemuligheter før du starter.

Varmekabler i takrenner og nedløp brukes ofte der varmetap ikke kan fjernes helt, for eksempel ved store takflater, flate partier eller utsatte nedløp. Kablene holder en kanal åpen slik at smeltevannet kan renne bort, men de løser ikke årsaken til at snøen smelter, og de kan bruke mye strøm hvis de står på når det ikke trengs.

Velg en løsning med termostat eller styring som slår kablene på bare i temperaturområdet der is faktisk dannes. Kablene må legges hele veien ned gjennom nedløpet og ut på frostfritt sted, ellers flytter isen seg bare lenger ned. Følg produsentens monteringsanvisning for festing, lengde og effekt.

Installasjon av varmekabler med fast tilkobling er elektrisk arbeid som skal utføres av registrert elektroinstallatør. Be om dokumentasjon på anlegget og hvordan styringen fungerer, og legg den i boligens FDV-mappe slik at du vet hvordan systemet skal brukes og kontrolleres hver høst.

Har det dannet seg store istapper, er det første målet å hindre at noen blir skadet. Sperr av området og vurder om istappene kan fjernes fra bakken med en lang stang uten at du står under dem. Arbeid fra siden, bruk hjelm og vernebriller, og la være dersom isen er stor, henger høyt eller ligger over en inngang du ikke kan stenge.

Isrygger i rennen og på takfoten bør du ikke prøve å hakke bort fra stige. Hvis vann begynner å dryppe inn i himling, vegg eller rundt vinduer, er det et tegn på at vann står bak isen. Da bør en taktekker eller et firma med utstyr for snø- og isrydding vurdere situasjonen så raskt som mulig, og du bør dokumentere skadene med bilder.

Kontakt forsikringsselskapet ditt tidlig dersom vann har trengt inn. Notér dato, værforhold og hva du har gjort for å begrense skaden. Det gjør både reparasjon og eventuelle forsikringssaker enklere å følge opp.

Når taket er bart om våren, bør du gå rundt huset og se etter renner som har sunket, kroker som er bøyd, nedløp som er presset fra hverandre og beslag som har løsnet. Se også på takfoten, vindskiene og kledningen under rennen, der overrent vann kan ha gitt fukt og begynnende råte.

Inne bør du kontrollere loftet med lommelykt. Mørke flekker på undertaket, fuktig isolasjon eller lukt av mugg kan tyde på at vann har trengt inn eller at fukt fra boligen kondenserer på kalde flater. Slike funn bør vurderes av fagperson før du bare skifter isolasjon eller maler over flekker.

Skriv ned hvor isen var verst og når den oppsto. Sammen med bilder fra vinteren gir det et godt grunnlag for å vurdere om løsningen er renere renner, bedre isolasjon og lufting, varmekabler eller en kombinasjon. Ved behov for befaring er det enklere for fagpersonen å gi et presist råd når historikken er dokumentert.

Bruk en tørr høstdag til å forberede taket på vinteren. Rens takrenner og nedløp når løvet har falt, og kontroller at vannet renner fritt ut i bunnen av nedløpet. Se etter renner som henger eller har motfall, og kroker eller beslag som har løsnet. Notér funnene med bilder, slik at du kan sammenligne med neste år.

Gå opp på loftet og se etter tegn på varmetap og fukt, som isolasjon som er flyttet, åpne gjennomføringer eller en loftsluke som ikke lukker tett. Kontroller at luftespalter ved takfoten er åpne. Har huset varmekabler i renner og nedløp, bør du teste at de fungerer og at styringen er riktig innstilt før de første kalde nettene.

Merk deg hvor det pleier å henge istapper over inngangsparti, gangvei og parkering, og planlegg hvordan disse områdene kan sperres av om nødvendig. Er det behov for snøfangere, utbedring av renner eller etterisolering, er høsten et godt tidspunkt å be om befaring, før snø og is gjør taket vanskelig tilgjengelig.