Materialvalg
Velge solskjerming til boligen
Solskjerming skal begrense overoppheting uten å gjøre boligen unødvendig mørk. Utvendige screens, persienner, markiser, takutstikk og innvendige gardiner stopper solvarmen på forskjellige steder. Før produktvalg bør vindusretning, glassareal, brukstid, vind, fasade og ventilasjon kartlegges gjennom en varm periode.
Kartlegg når og hvor rommet blir varmt
Noter temperatur, solretning og tidspunkt i flere dager. Sørvendte vinduer får høy sol midt på dagen, mens vestvendte vinduer ofte gir varme når huset allerede er oppvarmet. Takvinduer kan få stor belastning. Skill mellom varme fra sol, matlaging, personer og teknisk utstyr før tiltaket dimensjoneres.
Tegn vinduer, balkonger, trær, takutstikk og nabobygg som skygger. Mål glass og tilgjengelig plass rundt karmene. Kontroller om vinduet må kunne åpnes, brukes til rømning eller vaskes uten demontering. Ett produkt kan være riktig på én fasade og unødvendig eller vindutsatt på en annen.
Prioriter passive tiltak mot overoppheting
TEK17 § 13-4 om termisk inneklima peker i veiledningen på passive tiltak som utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer, eksponert termisk masse og begrensning av solbelastning. Utvendig skjerming stopper energien før glasset, mens innvendig skjerming hovedsakelig håndterer lys og varme som allerede har kommet inn.
Start med nattlufting når sikkerhet, støy og luftkvalitet tillater det, og reduser interne varmekilder. Solskjerming skal ikke blokkere nødvendig ventilasjon. Mekanisk kjøling bør ikke være første svar på et problem som kan reduseres med målrettet skygge, fordi kjøling krever energi, vedlikehold og plass til utedel.
Sammenlign utvendige løsninger
Screens kan gi utsyn og dempe varme, persienner kan styre lysvinkelen, og markiser kan skygge både vindu og uteplass. Faste takutstikk virker best når solbanen og fasaden passer. Utvendige produkter utsettes for vind, is, salt og slag og må være dimensjonert for plasseringen og trekkes inn ved forhold leverandøren angir.
Kassett, skinner og armer skal festes i bærekraftig underlag uten å skade beslag, lufting eller tettesjikt. På etterisolert fasade kan avstandsmontasje kreve prosjektert innfesting. Farge og kassett endrer fasadeuttrykket; sjekk sameiets regler, vernestatus og kommunale bestemmelser før bestilling av mange enheter.
Bruk innvendig skjerming til riktig oppgave
Gardiner, rullegardiner og innvendige persienner er enkle å vedlikeholde og beskytter mot innsyn og blending. De kan likevel bli svært varme bak glasset. Mørke, tette produkter nær enkelte glasstyper kan gi høy temperaturforskjell. Følg vindus- og skjermingsleverandørens råd for avstand, ventilasjon og kompatibilitet.
I soverom kan lystetting være viktigere enn maksimal varmereduksjon. På hjemmekontor bør skjermen hindre refleks på skjerm uten å fjerne alt dagslys. Kombiner eventuelt en utvendig varmebarriere med en lys innvendig løsning. Test stoffprøven i både dagslys og kveldsbelysning før alle vinduer bestilles.
Planlegg motor, sensor og strøm
Motorisering kan gjøre skjermingen mer effektiv fordi den brukes før rommet blir varmt. Vind-, sol- og temperatursensorer må kalibreres etter fasaden. Systemet bør ha lokal manuell betjening og en trygg posisjon ved strøm- eller nettverksfeil. Appstyring alene kan bli upraktisk for gjester og framtidige eiere.
Fast elektrisk tilkobling utføres av registrert elektrovirksomhet. Planlegg kabel og koblingspunkt før fasaden ferdigstilles. Produkter utendørs skal være egnet for fukt og temperatur. DSB anbefaler å bruke elektriske produkter etter produsentens anvisning og å la fagfolk utføre arbeid som ikke er tillatt som egeninnsats.
Vurder sikkerhet, vind og tilgjengelighet
Snorer og kjeder skal ikke gi kvelningsfare for barn. Velg barnesikre løsninger og monter festene riktig. Markisearmer og bevegelige persienner må ikke treffe mennesker, dører eller rømningsvei. Automatikk skal ikke lukke en utgang eller fange noen mellom bevegelige deler.
På høye fasader må service kunne gjøres sikkert. En billig duk kan bli kostbar dersom lift trengs ved hver justering. Kontroller vindklasse, reservedeler og garantivilkår. Ikke la skjermingen stå ute i snø og vind utover dokumenterte grenser. I utsatte områder kan robuste faste lameller være bedre enn store bevegelige flater.
Test effekten før full utrulling
Start gjerne med ett representativt vindu. Mål temperatur og opplevd blending før og etter under lignende vær. Kontroller utsyn, dagslys, støy og om ventilasjon fortsatt fungerer. En løsning som gir noen grader lavere temperatur uten mørke rom kan være bedre enn maksimal skjerming som sjelden brukes.
Rengjør duk, skinner og sensorer etter leverandørens plan og fjern løv før det låser mekanismen. Se etter løse fester og vannmerker ved fasaden. Oppbevar mål, farge, motortype, innstillinger, samsvarserklæring og produktdata. Ved vindusbytte må innfesting og mål vurderes på nytt.
Kilder og videre lesning
Kilder som er oppgitt ved kontroll av artikkelen. Vi viser kildedomenet og bruker en kanonisk lenke uten sporingsparametere. En lenke betyr ikke at kilden har godkjent eller kvalitetssikret teksten.
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 13-4 termisk inneklima ↗Ekstern kilde
Kildedomene: dibk.no
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 12-17 om glassfelt ↗Ekstern kilde
Kildedomene: dibk.no
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – elektrisk arbeid ↗Ekstern kilde
Kildedomene: dsb.no